Bønn med god samvittighet

Jeg tror ikke jeg er alene om å tenke at jeg ber for sjeldent. Jeg får rett og slett litt dårlig samvittighet også lirer jeg av meg en bønn sånn bare for å få det gjort. Men så har jeg tenkt litt. Hvorfor skal vi ha dårlig samvittighet for at vi ikke ber så så mange ganger om dagen eller i uken? Er det ikke bedre å be når vi vil eller trenger å snakke med Gud framfor at bønnen blir et pliktløp der bønnen blir et ork. Jeg vet iallefall at jeg ville satt mer pris på en telefon i ny og ne fra noen som oppriktig hadde behov eller lyst til å ringe meg, framfor en telefon hver dag fra noen som ringer bare for å bøte på samvittigheten sin. så heretter skal jeg prøve å ikke la samvittigheten ta meg når jeg kanskje ikke har bedt de siste dagene, men  heller tenke at det er kvalitet og ikke kvantitet som teller også i bønn til Gud.