Jeg velger å seile videre på bølgen fra forrige fredag og tar for meg et annet under. Denne gangen vil jeg gjerne komme med noen tanker om historien der Jesus stiller stormen. denne historien finner du i Markus 4,35-41.
Jeg har tenkt på en sak. Denne historien utspiller seg på Genesaretsjøen, og den er ikke spesiellt stor sånn relativt sett. Og til tross for dette så kommer det altså en storm som får en gjeng hardbarka fiskere til å frykte for livet og nærmest gi opp alt håp. Det må ha vært litt av en storm. Det er altså denne stormen jesus ber om å være rolig, og som straks etter hadde stilnet og lagt vannet blikkstille.
Endel av disiplenes redsel kommer kanskje av at de ikke riktig vet hvem de har med seg. Selvsagt vet de at han heter Jesus og kommer fra Nasaret, men kanskje de ikke helt har forstått hvem jesus virkelig er, for etterpå står de og spør hverandre hvem han er som kan få vind og sjø til å roe seg på kommando. Kanskje hadde de ikke latt frykten ta overhånd om de visste at Jesus var Guds sønn og hva han var istand til å gjøre.
Og bare for å trekke en parallell til våre liv i dag. Jeg tror at Jesus kan stille stormene som raser i våre liv, om vi bare gir han lov til å slippe til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar