Hva med det Gamle Testamentet?

Øy, Thorbjørn, du stjal dagen min! Men jeg lar meg ikke knekke så lett! Hmpfr..

Nå har jeg sittet og fundert hele uka på hva jeg skulle skrive og jeg har bestemt meg for å ta utgangspunkt i talen i Betel forrige uke som var med David Havstein, pluss noe Ragnar og jeg snakka om tidligere i uka.

Nemlig de to testamentene, spesielt om Gamle Testamentet. Talen til Havstein handla nemlig en del om Gamle Testamentet, han gikk raskt igjenom flere av historiene gjennom testamentet og bevegde seg også litt inn i nye testamentet. Jeg ble veldig glad for at han tok frem disse historiene, for det var så lenge siden jeg hadde hørt dem sist, og det er jo utrolig mange spennende historier i GT, flere enn i NT vil jeg tørre å påstå. En av historiene han trakk fram var blant 1. Mos 6, 1-4:

Menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre. Gudesønnene så at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha. Herren sa: "Min ånd skal ikke for alltid bo i menneskene; for de er bare svake skapninger. Deres levetid skal være 120 år." På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne.

Dette synes jeg er en utrolig spennende historie (og om noen kan forklare meg noe om den hadde jeg blitt veldig glad), og jeg blir like overrasket hver gang jeg hører denne historien, for jeg har en tendens til å glemme den mellom hver gang jeg hører den. Det er egentlig ganske sjeldent at vi får høre historiene fra GT på gudstjenestene.
Adventistmenigheten har jo alltid vært mer opptatt av GT enn de fleste andre menigheter, men med denne talen fra Havstein innså jeg at det er lenge siden jeg har hørt noen taler som virkelig prøver å gå løs på GT.
Dette gjør meg litt redd for at vi har begynt å falle i "nåde og kjærlighet"-fellen. Altså at vi er i ferd med å bli som mange andre menigheter som bare har fokus på Jesus, og på at det er nåde, tilgivelse og kjærlighet i alt. jeg mener jo ikke at dette ikke er viktige ting. Uten Jesus og nåden hadde ikke vi vært de vi er i dag, men vi kan jo ikke ignorere de årtusenene før Jesus ble født heller. Hvor hadde vi vært uten skapelsen for eksempel?
Og det er her jeg gjerne vil bringe inn det jeg og Ragnar snakket om tidligere i uka. Ragnar har nemlig et fag som heter troslære, hvor de diskuterer en del interessante ting, og mange ting som kræsjer veldig med det adventistene står for. Denne uka fortalte han blant annet at nesten ingen i klassen hans tror at Gud skapte jorda på 6 dager. Vi har også diskutert litt hvordan vi leser Bibelen, om vi leser den som ufeilbarlig eller åpner for menneskelige feil. De fleste i klassen hans mener da altså at det kan være mye i Bibelen som ikke nødvendigvis stemmer, eller som ikke er aktuelt for oss i dag. Den kan si oss mye om forholdet vårt til Gud, men den kan ikke svare på vitenskapelige spørsmål som hvordan jorda ble skapt, eller om alle dyrene fikk plass i arken (og hvis noen har noe de mener om hvordan vi leser Bibelen, så del det gjerne, jeg kan lite om det).

Spørsmålet jeg stiller meg når jeg hører dette er: Hvordan kan de være kristne når de mener at selve grunnlaget til kirken, nemlig Bibelen, ikke er troverdig? Jeg håper ikke at vår menighet også havner der, og derfor vil jeg gi en oppfordring: Sett deg ned og les i Gamle Testamentet i kveld, gi deg selv og Gud en utfordring, og be om forståelse, for det er mye i Gamle Testamentet som er fryktelig vanskelig å forstå!