Tvil

Jeg er vel som de fleste når jeg sier at jeg noen ganger tviler. Og ofte prøver jeg å lyve både for meg selv, andre og også Gud som om det gjør tvilen mindre virkelig. Jeg har også lurt på hvorfor jeg prøver å skjule det. Gud vet det jo uansett, han vet jo alt og jeg tror uansett at han elsker meg like høyt om jeg innrømmer at jeg noen ganger tviler på hans eksistens. Alikevel prøver jeg å skjule tvilen. Kanskje er det fordi jeg ikke vil innrømme det for meg selv, fordi det føles riktigere å ikke tvile, det føles bedre å være 100% sikker på det jeg har valgt å sto for. Eller kasnkje skyldes det at jeg er redd for hva andre i menigheten skal tenke om meg, vi har jo alle hørt historien om Tomas tvileren og ofte blir hans tvil sett på som noe negativt, han er liksom ikke en like god kristen siden han tviler. Uansett hva den egentlige grunnen er tror jeg det er viktig å tenke gjennom dette og at vi kanskje blir mer åpen om tvilen slik at vi kan hjelpe hverandre gjennom perioder hvor vi sliter med troen. Slik at vi kan be for hverandre og gi støtte til de som trenger det. Det sies jo at ærlighet varer lengst, og det tror jeg er sant også i denne sammenhengen.

Let the weak say

Let the weak say I an strong er nok min favorittsang og den sier vel egentlig nok i seg selv...enjoy

Verdens rikeste huleboer

Jeg har nettopp lest enda en bok, denne gangen var det "Verdens rikeste huleboer". I denne boken forteller Dough om hvordan han levde på kant med loven, brukte dop, havnet i trøbbel og til slutt vandret opp i fjellet og bosatte seg i en hule. Dette til tross for at han kom fra en velstående familie der han kunne fått alt han ville. I hulen fant han en bibel, og boken forteller hvordan han fant Jesus og senere ble adventistpastor.

De tankene jeg har gjort meg rundt den boka er at om Gud kunne bruke Dough til et så viktig arbeide så kanksje det ikke er så fjernt å tenke at han kan bruke meg også.

Bønn med god samvittighet

Jeg tror ikke jeg er alene om å tenke at jeg ber for sjeldent. Jeg får rett og slett litt dårlig samvittighet også lirer jeg av meg en bønn sånn bare for å få det gjort. Men så har jeg tenkt litt. Hvorfor skal vi ha dårlig samvittighet for at vi ikke ber så så mange ganger om dagen eller i uken? Er det ikke bedre å be når vi vil eller trenger å snakke med Gud framfor at bønnen blir et pliktløp der bønnen blir et ork. Jeg vet iallefall at jeg ville satt mer pris på en telefon i ny og ne fra noen som oppriktig hadde behov eller lyst til å ringe meg, framfor en telefon hver dag fra noen som ringer bare for å bøte på samvittigheten sin. så heretter skal jeg prøve å ikke la samvittigheten ta meg når jeg kanskje ikke har bedt de siste dagene, men  heller tenke at det er kvalitet og ikke kvantitet som teller også i bønn til Gud.