One morning in 1888 Alfred Nobel, inventor of dynamite, awoke to read his own obituary. The obituary was printed as a result of a simple journalistic error. You see, it was Alfred’s brother that had died and the reporter carelessly reported the death of the wrong brother.
Any man would be disturbed under the circumstances, but to Alfred the shock was overwhelming because he saw himself as the world saw him. The “Dynamite King,” the great industrialist who had made an immense fortune from explosives. This, as far as the general public was concerned, was the entire purpose of Alfred’s life. None of his true intentions to break down the barriers that separated men and ideas for peace were recognized or given serious consideration. He was simply a merchant of death. And for that alone he would be remembered.
As he read the obituary with horror, he resolved to make clear to the world the true meaning and purpose of his life. This could be done through the final disposition of his fortune. His last will and testament would be the expression of his life’s ideals and ultimately would be why we would remember him. The result was the most valuable of prizes given to those who had done the most for the cause of world peace. It is called today, the “Nobel Peace Prize.”
onsdag 29. september 2010
lørdag 25. september 2010
The one with whom I'm crazy whith!
I am at Tina's residens in Bergen. We have been up two times this night to shift the car. Our genious parking spot had an exceptance between 8-10 am, so we had to find another place for two hours! Tina has already made me watch elephantmating on youtube and she cracked the egg with her forhead. Am am looking forward to see how this day is going to turn out. It is briiiiiight sunshine and blue sky, so we are lucky!
fredag 24. september 2010
Start riktig!
Alt har en begynnelse, pleier man å si. Og det ikke noe untak når vi kommer til dagen. Den dagen i dag altså. Tidligere i dag begynte den. Hvordan begynte du?
Noen ganger når jeg ser tilbake på en dag så tenker jeg for eksempel, "oi, denne dagen kunne virkelig vært bedre". Jeg føler på en måte at jeg sto opp på feil fot, uten at jeg helt skjønner hva det egentlig betyr??
Den siste måneden ca, siden jeg flyttet til Grimstad, så har jeg begynt dagene med å lese et avsnitt og et vers i Veien til Kristus (s.68,69):
Du må hellige deg til Gud hver morgen. Dette må være din aller første handling. La din bønn være: "Ta meg Herre, og la meg helt høre deg til. Jeg legger alle mine planer ved dine føtter. Bruk meg i dag i din tjeneste. Bli hos meg, og la all min gjerning bli gjort i deg!" Dette er et daglig gjøremål. Overlat deg hver morgen til Gud for den dag som er begynt. Overlat alle dine planer til ham, slik at han kan gjøre dem til virkelighet eller forkaste dem, etter det som han ser det er best. Slik kan du hver dag legge deg i Guds hånd, og på den måten vil ditt liv mer og mer bli dannet etter Jesu liv.
...
Legg vekk all tvil og la din frykt fare! Si med apostelen: "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg" (Gal 2:20)
Jeg tror dette er en god vane! Annbefaler også å lese Veien til Kristus, selv om du har lest den før, mennesker glemmer fort, hvertfall jeg.
Noen ganger når jeg ser tilbake på en dag så tenker jeg for eksempel, "oi, denne dagen kunne virkelig vært bedre". Jeg føler på en måte at jeg sto opp på feil fot, uten at jeg helt skjønner hva det egentlig betyr??
Den siste måneden ca, siden jeg flyttet til Grimstad, så har jeg begynt dagene med å lese et avsnitt og et vers i Veien til Kristus (s.68,69):
Du må hellige deg til Gud hver morgen. Dette må være din aller første handling. La din bønn være: "Ta meg Herre, og la meg helt høre deg til. Jeg legger alle mine planer ved dine føtter. Bruk meg i dag i din tjeneste. Bli hos meg, og la all min gjerning bli gjort i deg!" Dette er et daglig gjøremål. Overlat deg hver morgen til Gud for den dag som er begynt. Overlat alle dine planer til ham, slik at han kan gjøre dem til virkelighet eller forkaste dem, etter det som han ser det er best. Slik kan du hver dag legge deg i Guds hånd, og på den måten vil ditt liv mer og mer bli dannet etter Jesu liv.
...
Legg vekk all tvil og la din frykt fare! Si med apostelen: "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg" (Gal 2:20)
Jeg tror dette er en god vane! Annbefaler også å lese Veien til Kristus, selv om du har lest den før, mennesker glemmer fort, hvertfall jeg.
fredag 17. september 2010
Hva med det Gamle Testamentet?
Øy, Thorbjørn, du stjal dagen min! Men jeg lar meg ikke knekke så lett! Hmpfr..
Nå har jeg sittet og fundert hele uka på hva jeg skulle skrive og jeg har bestemt meg for å ta utgangspunkt i talen i Betel forrige uke som var med David Havstein, pluss noe Ragnar og jeg snakka om tidligere i uka.
Nemlig de to testamentene, spesielt om Gamle Testamentet. Talen til Havstein handla nemlig en del om Gamle Testamentet, han gikk raskt igjenom flere av historiene gjennom testamentet og bevegde seg også litt inn i nye testamentet. Jeg ble veldig glad for at han tok frem disse historiene, for det var så lenge siden jeg hadde hørt dem sist, og det er jo utrolig mange spennende historier i GT, flere enn i NT vil jeg tørre å påstå. En av historiene han trakk fram var blant 1. Mos 6, 1-4:
Menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre. Gudesønnene så at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha. Herren sa: "Min ånd skal ikke for alltid bo i menneskene; for de er bare svake skapninger. Deres levetid skal være 120 år." På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne.
Dette synes jeg er en utrolig spennende historie (og om noen kan forklare meg noe om den hadde jeg blitt veldig glad), og jeg blir like overrasket hver gang jeg hører denne historien, for jeg har en tendens til å glemme den mellom hver gang jeg hører den. Det er egentlig ganske sjeldent at vi får høre historiene fra GT på gudstjenestene.
Adventistmenigheten har jo alltid vært mer opptatt av GT enn de fleste andre menigheter, men med denne talen fra Havstein innså jeg at det er lenge siden jeg har hørt noen taler som virkelig prøver å gå løs på GT.
Dette gjør meg litt redd for at vi har begynt å falle i "nåde og kjærlighet"-fellen. Altså at vi er i ferd med å bli som mange andre menigheter som bare har fokus på Jesus, og på at det er nåde, tilgivelse og kjærlighet i alt. jeg mener jo ikke at dette ikke er viktige ting. Uten Jesus og nåden hadde ikke vi vært de vi er i dag, men vi kan jo ikke ignorere de årtusenene før Jesus ble født heller. Hvor hadde vi vært uten skapelsen for eksempel?
Og det er her jeg gjerne vil bringe inn det jeg og Ragnar snakket om tidligere i uka. Ragnar har nemlig et fag som heter troslære, hvor de diskuterer en del interessante ting, og mange ting som kræsjer veldig med det adventistene står for. Denne uka fortalte han blant annet at nesten ingen i klassen hans tror at Gud skapte jorda på 6 dager. Vi har også diskutert litt hvordan vi leser Bibelen, om vi leser den som ufeilbarlig eller åpner for menneskelige feil. De fleste i klassen hans mener da altså at det kan være mye i Bibelen som ikke nødvendigvis stemmer, eller som ikke er aktuelt for oss i dag. Den kan si oss mye om forholdet vårt til Gud, men den kan ikke svare på vitenskapelige spørsmål som hvordan jorda ble skapt, eller om alle dyrene fikk plass i arken (og hvis noen har noe de mener om hvordan vi leser Bibelen, så del det gjerne, jeg kan lite om det).
Spørsmålet jeg stiller meg når jeg hører dette er: Hvordan kan de være kristne når de mener at selve grunnlaget til kirken, nemlig Bibelen, ikke er troverdig? Jeg håper ikke at vår menighet også havner der, og derfor vil jeg gi en oppfordring: Sett deg ned og les i Gamle Testamentet i kveld, gi deg selv og Gud en utfordring, og be om forståelse, for det er mye i Gamle Testamentet som er fryktelig vanskelig å forstå!
Nå har jeg sittet og fundert hele uka på hva jeg skulle skrive og jeg har bestemt meg for å ta utgangspunkt i talen i Betel forrige uke som var med David Havstein, pluss noe Ragnar og jeg snakka om tidligere i uka.
Nemlig de to testamentene, spesielt om Gamle Testamentet. Talen til Havstein handla nemlig en del om Gamle Testamentet, han gikk raskt igjenom flere av historiene gjennom testamentet og bevegde seg også litt inn i nye testamentet. Jeg ble veldig glad for at han tok frem disse historiene, for det var så lenge siden jeg hadde hørt dem sist, og det er jo utrolig mange spennende historier i GT, flere enn i NT vil jeg tørre å påstå. En av historiene han trakk fram var blant 1. Mos 6, 1-4:
Menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre. Gudesønnene så at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha. Herren sa: "Min ånd skal ikke for alltid bo i menneskene; for de er bare svake skapninger. Deres levetid skal være 120 år." På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne.
Dette synes jeg er en utrolig spennende historie (og om noen kan forklare meg noe om den hadde jeg blitt veldig glad), og jeg blir like overrasket hver gang jeg hører denne historien, for jeg har en tendens til å glemme den mellom hver gang jeg hører den. Det er egentlig ganske sjeldent at vi får høre historiene fra GT på gudstjenestene.
Adventistmenigheten har jo alltid vært mer opptatt av GT enn de fleste andre menigheter, men med denne talen fra Havstein innså jeg at det er lenge siden jeg har hørt noen taler som virkelig prøver å gå løs på GT.
Dette gjør meg litt redd for at vi har begynt å falle i "nåde og kjærlighet"-fellen. Altså at vi er i ferd med å bli som mange andre menigheter som bare har fokus på Jesus, og på at det er nåde, tilgivelse og kjærlighet i alt. jeg mener jo ikke at dette ikke er viktige ting. Uten Jesus og nåden hadde ikke vi vært de vi er i dag, men vi kan jo ikke ignorere de årtusenene før Jesus ble født heller. Hvor hadde vi vært uten skapelsen for eksempel?
Og det er her jeg gjerne vil bringe inn det jeg og Ragnar snakket om tidligere i uka. Ragnar har nemlig et fag som heter troslære, hvor de diskuterer en del interessante ting, og mange ting som kræsjer veldig med det adventistene står for. Denne uka fortalte han blant annet at nesten ingen i klassen hans tror at Gud skapte jorda på 6 dager. Vi har også diskutert litt hvordan vi leser Bibelen, om vi leser den som ufeilbarlig eller åpner for menneskelige feil. De fleste i klassen hans mener da altså at det kan være mye i Bibelen som ikke nødvendigvis stemmer, eller som ikke er aktuelt for oss i dag. Den kan si oss mye om forholdet vårt til Gud, men den kan ikke svare på vitenskapelige spørsmål som hvordan jorda ble skapt, eller om alle dyrene fikk plass i arken (og hvis noen har noe de mener om hvordan vi leser Bibelen, så del det gjerne, jeg kan lite om det).
Spørsmålet jeg stiller meg når jeg hører dette er: Hvordan kan de være kristne når de mener at selve grunnlaget til kirken, nemlig Bibelen, ikke er troverdig? Jeg håper ikke at vår menighet også havner der, og derfor vil jeg gi en oppfordring: Sett deg ned og les i Gamle Testamentet i kveld, gi deg selv og Gud en utfordring, og be om forståelse, for det er mye i Gamle Testamentet som er fryktelig vanskelig å forstå!
Do we exclude?
It is said that Mahatma Gandhi was at a time contemplating becoming a Christian. He was so inspired after reading the Bible, especially the sermon on the mount. So he went to attend a church on a Sunday. And at the usherer standing at the entrance of the church told him that the church was reserved for “Whites only” and if he wished he could go to a church for the “Blacks” at the other end of the road. That was the last time Gandhi entertained any thought of becoming a Christian.
fredag 10. september 2010
Jesus metter 5000
Historien der Jesus metter 5000 finner du i Matteus 14,14-21.
Denne gangen hadde jeg ikke planer om å si så mye mer enn at Jesus er en skikkelig grei kar. Han vil ta vare på oss der vi er og ikke sende oss bort for å ordne for oss selv. Det er en god ting å ta med seg i hverdagen.
Denne gangen hadde jeg ikke planer om å si så mye mer enn at Jesus er en skikkelig grei kar. Han vil ta vare på oss der vi er og ikke sende oss bort for å ordne for oss selv. Det er en god ting å ta med seg i hverdagen.
fredag 3. september 2010
Choose your fights...
An old Grandfather, whose grandson came to him with anger at a schoolmate who had done him an injustice, said, "Let me tell you a story. I too, at times, have felt a great hate for those that have taken so much, with no sorrow for what they do. But hate wears you down, and does not hurt your enemy. It is like taking poison and wishing your enemy would die. I have struggled with these feelings many times."
He continued, "It is as if there are two wolves inside me; one is good and does no harm. He lives in harmony with all around him and does not take offense when no offense was intended. He will only fight when it is right to do so, and in the right way."
"But the other wolf, ah! He is full of anger. The littlest thing will set him into a fit of temper. He fights everyone, all the time, for no reason. He cannot think because his anger and hate are so great. It is hard to live with these two wolves inside me, for both of them try to dominate my spirit."
The boy looked intently into his Grandfather's eyes and asked, "Which one wins, Grandfather?"
The Grandfather solemnly said, "The one I feed."
He continued, "It is as if there are two wolves inside me; one is good and does no harm. He lives in harmony with all around him and does not take offense when no offense was intended. He will only fight when it is right to do so, and in the right way."
"But the other wolf, ah! He is full of anger. The littlest thing will set him into a fit of temper. He fights everyone, all the time, for no reason. He cannot think because his anger and hate are so great. It is hard to live with these two wolves inside me, for both of them try to dominate my spirit."
The boy looked intently into his Grandfather's eyes and asked, "Which one wins, Grandfather?"
The Grandfather solemnly said, "The one I feed."
Jesus stiller stormen
Jeg velger å seile videre på bølgen fra forrige fredag og tar for meg et annet under. Denne gangen vil jeg gjerne komme med noen tanker om historien der Jesus stiller stormen. denne historien finner du i Markus 4,35-41.
Jeg har tenkt på en sak. Denne historien utspiller seg på Genesaretsjøen, og den er ikke spesiellt stor sånn relativt sett. Og til tross for dette så kommer det altså en storm som får en gjeng hardbarka fiskere til å frykte for livet og nærmest gi opp alt håp. Det må ha vært litt av en storm. Det er altså denne stormen jesus ber om å være rolig, og som straks etter hadde stilnet og lagt vannet blikkstille.
Endel av disiplenes redsel kommer kanskje av at de ikke riktig vet hvem de har med seg. Selvsagt vet de at han heter Jesus og kommer fra Nasaret, men kanskje de ikke helt har forstått hvem jesus virkelig er, for etterpå står de og spør hverandre hvem han er som kan få vind og sjø til å roe seg på kommando. Kanskje hadde de ikke latt frykten ta overhånd om de visste at Jesus var Guds sønn og hva han var istand til å gjøre.
Og bare for å trekke en parallell til våre liv i dag. Jeg tror at Jesus kan stille stormene som raser i våre liv, om vi bare gir han lov til å slippe til.
Jeg har tenkt på en sak. Denne historien utspiller seg på Genesaretsjøen, og den er ikke spesiellt stor sånn relativt sett. Og til tross for dette så kommer det altså en storm som får en gjeng hardbarka fiskere til å frykte for livet og nærmest gi opp alt håp. Det må ha vært litt av en storm. Det er altså denne stormen jesus ber om å være rolig, og som straks etter hadde stilnet og lagt vannet blikkstille.
Endel av disiplenes redsel kommer kanskje av at de ikke riktig vet hvem de har med seg. Selvsagt vet de at han heter Jesus og kommer fra Nasaret, men kanskje de ikke helt har forstått hvem jesus virkelig er, for etterpå står de og spør hverandre hvem han er som kan få vind og sjø til å roe seg på kommando. Kanskje hadde de ikke latt frykten ta overhånd om de visste at Jesus var Guds sønn og hva han var istand til å gjøre.
Og bare for å trekke en parallell til våre liv i dag. Jeg tror at Jesus kan stille stormene som raser i våre liv, om vi bare gir han lov til å slippe til.
Abonner på:
Innlegg (Atom)