Kjære Gud

Kjære gud, nå skal jeg prøve å be, men jeg vet ikke om jeg finner de rette ordene. Det er akkurat som at alle tankene og følelsene jeg gjerne ville satt ord på når jeg ber låser seg halsen og blir borte. Kanskje jeg skulle prøvd meg på en litt mer uformell innledning neste gang. Kanskje bare ett "hei Gud" hadde vært like bra, men jeg syns det er vanskelig. Vanskelig å være så uformell i en verden der bønn fort formaliseres. Man hører aldri noen i kirken starte en bønn med "heisann Gud, jeg tenkte bare å slå av en liten prat...". Det er alltid Kjære far i himlen, eller kjære himmelske far eller kjære gud, og ikke at det er noe galt med det, men sånn deg og meg imellom så ser jeg ingen grunn til å ikke holde en mer hverdagslig tone. Du er jo tross alt som en far, og hvor mange av oss kommer til fedrene våre med ett høytidelig "Kjære far" når man søker råd, eller bare trenger noen å snakke med. Det er nok ikke mange av oss. Så da prøver jeg igjen.

Hei Gud, tenkte bare jeg skulle si takk for at du har vært med meg i det siste. Jeg er glad for at du alltid er der for meg, selv om jeg kanskje ikke alltid ser det når ting står på som værst. Jeg veit at jeg ofte prøver å ordne opp i ting selv og glemmer at din hjelp bare er noen ord unna. Jeg vil også fortelle deg hvor mye jeg setter pris på at du alltid hører når jeg har noe å si, det er godt å ha noen å snakke med når man føler seg alene, selv om ikke samtalen blir direlkte to-veis så veit jeg at du svarer på bønner, og selv om jeg kanskje ikke har fått akkurat det jeg har ønsket meg hver gang, så ser jeg jo at du har peiling på hva jeg egentlig har lyst på. Du veit bedre enn meg hva framtiden bringer, så feel free til å endre på hva jeg får om du ser det blir bedre for meg. Du vet best, så enkelt er det. Det var alt jeg hadde på hjertet denne gangen. Vil bare til sist be om at du passer på Familien min, vennene mine og alle kjente, også meg da, Vær med meg også i tiden som kommer.
Amen, snakkes...