Som når et barn kommer hjem

Som når et barn kommer hjem om kvelden

og møter en vennlig favn,

slik var det for meg å komme til Gud

jeg kjente at der hørte jeg hjemme.

Det var en plass i Guds store rom,

en plass som lenge ventet meg.

Og jeg kjente: her er jeg hjemme,

jeg vil være et barn i Guds hjem.

Det er en fin tanke å alltid ha et rom hos Gud, og at han gjerne vil ha meg på besøk. Det er akkurat som når jeg reiser hjem til mamma og pappa i Norge, så vet jeg at uansett hvor travelt det har vært, uansett hvor lenge det er siden jeg har sagt hei til dem så vil de ha et rom til meg. De vil ha meg på besøk. Rett og slett fordi jeg er deres barn og de elsker meg.

Hva slags karakter du har, viser seg i hvordan du er i mørket

De oppriktiges rettsinn leder dem...
Ordspråkene 11,3

Har du noengang sett hvordan en istapp dannes? La du merke til hvordan det dryppende vannet frøs, en dråpe om gangen, inntil istappen var 30 cm lang, eller mer?

Hvis vannet var rent, ville istappen også bli klar og skinnende i solen, men hvis vannet var det minste skittent, ville istappen bli deretter, og skjønnheten ville bli spolert.

Vår karakter dannes på akkurat den samme måten. Hver tanke eller følelse påvirker oss. Hver avgjørelse vi tar - i store eller små saker - gjør sitt. Hver minste ting vi tar imot i vårt sinn og vår sjel - inntrykk, erfaringer, bilder eller andres ord - alt er med på å danne vår karakter.

Vi må forbli varsomme til enhver tid, så vi ikke lar alle slags "dråper" få renne gjennom vårt liv. Handlinger som utvikler vaner av kjærlighet, sannhet og godhet danner oss stille og sakte, men sikkert, til Guds bilde - akkurat som vaner av hat, falskhet og onde hensikter graver seg inn, og til slutt ødelegger oss.

Guds lille andaktsbok for tenåringer, s. 87

Timeout

De siste ukene\månedene har mitt forhold til Gud vært så som så. Ikke at jeg har vært sint på han, eller følt at han har gjort noe urettferdig, men jeg har nesten ikke sagt hei til han en gang.

Fra tid til annen har jeg hørt en liten stemme som liksom sier «hallo, er det noen der?» uten at jeg har brydd meg noe mer med det. Har hatt så mye å gjøre skjønner du, så mye som skulle vært gjort. Jeg har det liksom litt for travelt. Har ikke tid, ikke nå.

Etterhvert som tiden gikk, og jeg kom lenger og lenger i vekk fra Gud sånn tidsmessig, merket jeg at jeg begynte å gjøre mer og mer av ting som jeg før hadde sett på som syndig, eller mot Guds vilje. Forige uke krysset jeg en strek som fikk meg til å våkne.

Jeg kom fram til at jeg skulle legge fra meg pc'en en uke, for å få litt tid til Gud, for pc'en er bortsjemt, den får så mye tid den bare vil ha. Det har blitt en timeout, værste er at jeg ikke har hatt noe overdrevent sug etter pc'en, det skremmer meg litt at det faktisk har vært deilig :)

Nå jukser jeg litt da her jeg sitter på pc'n, for jeg skulle egentlig ikke bruke den før i morgen, men kom fram til at det måtte være greit å skrive et innlegg her, tiden går jo til refleksjoner over kristenlivet.

Denne uka har jeg fått mye tid til Gud, nesten hver gang jeg fikk lyst å bruke pc'en, så leste jeg et kapittel i Bibelen isteden.

Gud er god, og han har lyst å være min venn, ikke bare en jeg sier God Jul til, men jeg en snakker med hver dag.

Hvor forsvinner tiden din? Trenger du en Timeout?

God helg! Slå av en prat med Gud, han har mye han vil fortelle deg ;)

Kjære Gud

Kjære gud, nå skal jeg prøve å be, men jeg vet ikke om jeg finner de rette ordene. Det er akkurat som at alle tankene og følelsene jeg gjerne ville satt ord på når jeg ber låser seg halsen og blir borte. Kanskje jeg skulle prøvd meg på en litt mer uformell innledning neste gang. Kanskje bare ett "hei Gud" hadde vært like bra, men jeg syns det er vanskelig. Vanskelig å være så uformell i en verden der bønn fort formaliseres. Man hører aldri noen i kirken starte en bønn med "heisann Gud, jeg tenkte bare å slå av en liten prat...". Det er alltid Kjære far i himlen, eller kjære himmelske far eller kjære gud, og ikke at det er noe galt med det, men sånn deg og meg imellom så ser jeg ingen grunn til å ikke holde en mer hverdagslig tone. Du er jo tross alt som en far, og hvor mange av oss kommer til fedrene våre med ett høytidelig "Kjære far" når man søker råd, eller bare trenger noen å snakke med. Det er nok ikke mange av oss. Så da prøver jeg igjen.

Hei Gud, tenkte bare jeg skulle si takk for at du har vært med meg i det siste. Jeg er glad for at du alltid er der for meg, selv om jeg kanskje ikke alltid ser det når ting står på som værst. Jeg veit at jeg ofte prøver å ordne opp i ting selv og glemmer at din hjelp bare er noen ord unna. Jeg vil også fortelle deg hvor mye jeg setter pris på at du alltid hører når jeg har noe å si, det er godt å ha noen å snakke med når man føler seg alene, selv om ikke samtalen blir direlkte to-veis så veit jeg at du svarer på bønner, og selv om jeg kanskje ikke har fått akkurat det jeg har ønsket meg hver gang, så ser jeg jo at du har peiling på hva jeg egentlig har lyst på. Du veit bedre enn meg hva framtiden bringer, så feel free til å endre på hva jeg får om du ser det blir bedre for meg. Du vet best, så enkelt er det. Det var alt jeg hadde på hjertet denne gangen. Vil bare til sist be om at du passer på Familien min, vennene mine og alle kjente, også meg da, Vær med meg også i tiden som kommer.
Amen, snakkes...