Kanskje er det flere der ute enn meg som har lett å synes litt synd på seg selv når man møter utfordringer. Jobben er kanskje tøffere enn man liker. Man føler kanskje ting er umulig. Eller kanskje man føler seg for trett og svak. Men jeg leste noe fint her om dagen. “Vær takknemlig om den jobben du har er noe tøffere enn du liker – en barberkniv kan ikke slippes på et fløyelsstykke.” Det er med utfordringene vi vokser, og blir sterkere. Men heldigvis står vi ikke alene oppe i vanskelighetene i 5 Mosebok 31,6b kan vi lese at “Herren din Gud går med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke.” Neste gang du tenker det er umulig kan du tenke at Gud er der med deg og vil svarer “Alt er mulig for meg” (Markus 10,27), eller kanskje du er redd og svak, men Gud svarer igjen, “Jeg vil gi deg kraft og styrke” (Jesaja 41,10). I 2 Korinterne 12,10 står det “Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak da er jeg sterk.” Vi er sterke i Kristus, og vi trenger ikke frykte noe, han vil ALLTID hjelpe oss!
- Anonym
fredag 21. oktober 2011
søndag 9. oktober 2011
Salomo blir vis
Da har vi kommet til kapittel 3, og vi bare kjører på:
Kong Salomo og hans tid
3Salomo fikk farao, kongen i Egypt, til svigerfar. Han giftet seg med faraos datter og førte henne hjem til Davids-byen. Der bodde hun til han hadde bygd ferdig sitt eget hus, Herrens hus og muren omkring Jerusalem. 2 Folket ofret ennå på haugene; for på den tid var det ikke bygd noe hus for Herrens navn. 3 Salomo elsket Herren og fulgte sin far Davids forskrifter. Men han slaktet og brente offerdyr på haugene.
Salomos drøm
4 Kongen drog til Gibeon for å ofre der, siden det var den største offerhaugen. Tusen brennoffer bar Salomo fram på alteret der.
5 I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Han sa: «Si hva du vil jeg skal gi deg!» 6 Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Og denne store godhet mot ham har du holdt fast ved. Du har gitt ham en sønn som skal sitte på hans trone, slik det er i dag. 7 Nå har du, Herre min Gud, gjort meg, din tjener, til konge etter min far David. Men jeg er jo bare en ung gutt og vet ikke hvordan jeg skal bære meg at som fører. 8 Her står din tjener midt iblant ditt folk, som du har utvalgt, et folk så stort og tallrikt at det ikke kan telles eller regnes. 9 Så gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?»
10 Herren syntes godt om Salomos bønn. 11 Og Gud sa til ham: «Siden du bad om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller at dine fiender skulle dø, men bad om forstand til å skjønne hva som er rett, 12 så vil jeg gjøre det du har bedt om. Jeg vil gi deg et hjerte som er så vist og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme siden. 13 Men jeg vil også gi deg det du ikke bad om, både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14 Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, likesom din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.» 15 Så våknet Salomo og skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han fram for Herrens paktkiste. Han ofret brennoffer, bar fram måltidsoffer og holdt gjestebud for alle sine menn.
Salomo dømmer
16 På den tid kom det to skjøger og trådte fram for kongen. 17 Den ene sa: «Hør på meg, herre! Jeg og den kvinnen der bodde i samme hus. Og jeg fikk et barn i huset hos henne. 18 Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fikk også hun et barn. Der var vi alene, vi to. Det fantes ingen fremmed hos oss i huset. 19 En natt døde gutten hennes, fordi hun kom til å ligge på ham. 20 Da stod hun opp midt på natten, tok gutten fra armen min mens jeg sov, og la ham ved barmen sin, og sin egen døde gutt la hun ved min barm. 21 Da jeg stod opp om morgenen for å gi gutten bryst, var han død. Men da det led fram på morgenen, og jeg så nøyere på ham, var det ikke den gutten jeg hadde født.» 22 Da sa den andre kvinnen: «Nei, den gutten som lever, er min, og den som er død, er din.» Men den første svarte: «Nei, det er din gutt som er død, og min som lever.» Slik stod de og trettet foran kongen. 23 Da sa kongen: «Den ene sier: Det er min gutt som lever, og din som er død. Og den andre sier: Nei, det er min gutt som lever, og din som er død. 24 Hent et sverd til meg!» sa kongen. De kom inn til kongen med et sverd, 25 og han sa: «Hogg det levende barnet i to, og la de to kvinnene få hver sin halvpart.» 26 Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor til det levende barnet, og hun sa: «Hør på meg, herre! La henne få den gutten som lever, og drep ham ikke!» Men den andre sa: «Vi skal ikke ha ham, verken du eller jeg. Bare hogg til!» 27 Da tok kongen til orde og sa: «La henne få det levende barnet, og drep det ikke! Hun er moren.»
28 Hele Israel fikk høre hvordan kongen hadde dømt, og folket fikk age for kongen. For de så at han hadde visdom fra Gud til å skifte rett.
3Salomo fikk farao, kongen i Egypt, til svigerfar. Han giftet seg med faraos datter og førte henne hjem til Davids-byen. Der bodde hun til han hadde bygd ferdig sitt eget hus, Herrens hus og muren omkring Jerusalem. 2 Folket ofret ennå på haugene; for på den tid var det ikke bygd noe hus for Herrens navn. 3 Salomo elsket Herren og fulgte sin far Davids forskrifter. Men han slaktet og brente offerdyr på haugene.
Salomos drøm
4 Kongen drog til Gibeon for å ofre der, siden det var den største offerhaugen. Tusen brennoffer bar Salomo fram på alteret der.
5 I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Han sa: «Si hva du vil jeg skal gi deg!» 6 Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Og denne store godhet mot ham har du holdt fast ved. Du har gitt ham en sønn som skal sitte på hans trone, slik det er i dag. 7 Nå har du, Herre min Gud, gjort meg, din tjener, til konge etter min far David. Men jeg er jo bare en ung gutt og vet ikke hvordan jeg skal bære meg at som fører. 8 Her står din tjener midt iblant ditt folk, som du har utvalgt, et folk så stort og tallrikt at det ikke kan telles eller regnes. 9 Så gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?»
10 Herren syntes godt om Salomos bønn. 11 Og Gud sa til ham: «Siden du bad om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller at dine fiender skulle dø, men bad om forstand til å skjønne hva som er rett, 12 så vil jeg gjøre det du har bedt om. Jeg vil gi deg et hjerte som er så vist og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme siden. 13 Men jeg vil også gi deg det du ikke bad om, både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14 Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, likesom din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.» 15 Så våknet Salomo og skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han fram for Herrens paktkiste. Han ofret brennoffer, bar fram måltidsoffer og holdt gjestebud for alle sine menn.
Salomo dømmer
16 På den tid kom det to skjøger og trådte fram for kongen. 17 Den ene sa: «Hør på meg, herre! Jeg og den kvinnen der bodde i samme hus. Og jeg fikk et barn i huset hos henne. 18 Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fikk også hun et barn. Der var vi alene, vi to. Det fantes ingen fremmed hos oss i huset. 19 En natt døde gutten hennes, fordi hun kom til å ligge på ham. 20 Da stod hun opp midt på natten, tok gutten fra armen min mens jeg sov, og la ham ved barmen sin, og sin egen døde gutt la hun ved min barm. 21 Da jeg stod opp om morgenen for å gi gutten bryst, var han død. Men da det led fram på morgenen, og jeg så nøyere på ham, var det ikke den gutten jeg hadde født.» 22 Da sa den andre kvinnen: «Nei, den gutten som lever, er min, og den som er død, er din.» Men den første svarte: «Nei, det er din gutt som er død, og min som lever.» Slik stod de og trettet foran kongen. 23 Da sa kongen: «Den ene sier: Det er min gutt som lever, og din som er død. Og den andre sier: Nei, det er min gutt som lever, og din som er død. 24 Hent et sverd til meg!» sa kongen. De kom inn til kongen med et sverd, 25 og han sa: «Hogg det levende barnet i to, og la de to kvinnene få hver sin halvpart.» 26 Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor til det levende barnet, og hun sa: «Hør på meg, herre! La henne få den gutten som lever, og drep ham ikke!» Men den andre sa: «Vi skal ikke ha ham, verken du eller jeg. Bare hogg til!» 27 Da tok kongen til orde og sa: «La henne få det levende barnet, og drep det ikke! Hun er moren.»
28 Hele Israel fikk høre hvordan kongen hadde dømt, og folket fikk age for kongen. For de så at han hadde visdom fra Gud til å skifte rett.
Her får vi altså høre litt mer om hvordan Salomo var som konge. Han har fått gifte seg med faraos datter og er helt klart blitt en mektig og respektert mann. Likevel ber han en utrolig ydmyk bønn til Gud når Gud spør ham hva han vil ha. Han kunne bedt om hva som helst, han kunne blitt overlegen av å få et slikt privilegium fra Gud. Men han kaller seg en ung og uvitende gutt, og han ber om evne til å styre godt, om evne til å skille mellom godt og ondt. Og derfor gir Gud ham visdom. Rett og slett. Dette er vel også egentlig en ganske kjent del i Bibelhistorien, alle vet jo at Salomo var vis, men igjen har det gått meg hus forbi hvorfor han var så vis.
Og så kommer vi den utrolig kjente historien om de to kvinnene og barnet, og Salomo som dømmer så vist. Han får her vist at han faktisk har fått visdom fra Gud og setter antagelig seg selv i enda større respekt hos sitt folk. Likevel klarer jeg ikke la vær å tenke når jeg leser denne historien at den er litt naiv? Jeg synes det er litt naivt at en slik kommentar fra Salomo skal være nok til avsløre kvinnen. Men antagelig hadde Salomo fått så stor visdom av Gud at han visste hvordan det kom til å gå, eller at det kom til å gå. Det er i hvert fall min tolkning av historien.
Nå har jeg delt tre kapitler med dere fra 1. kongebok. Jeg vet ikke om dere har fått noe særlig ut av det, men jeg håper det. Og jeg håper dere har orket å lese dere gjennom de milelange innleggene også. Videre vil jeg gjerne oppfordre dere til å fortsette og lese i 1. kongebok. Jeg har i hvert fall blitt positivt overrasket over hvor spennende det har vært så langt :)
lørdag 8. oktober 2011
David dør og Salomo dreper
God sabbat! Håper det var noen som gadd å lese gjennom det jeg skrev i går, og at det er noen som gidder å lese igjennom det jeg skriver i dag også ;) I dag setter jeg inn hele det andre kapitlet i 1. kongebok. Det starter med Davids død, og fortsetter med alle Salomo må ta livet av for å gjøre riket sitt trygt:
Davids død
2Da det led mot slutten av Davids liv, sa han til sin sønn Salomo: 2 Jeg skal nå gå den veien som alt her på jorden må gå. Men vær du sterk, og vis at du er en mann! 3 Gi akt på det som Herren din Gud har bestemt. Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, lover og påbud, slik de står skrevet i Mose lov. Da skal det lykkes for deg, alt det du gjør og tar deg fore. 4 For Herren vil oppfylle det løftet han gav da han sa om meg: «Dersom dine sønner akter på sin ferd og vandrer i troskap for mitt åsyn, av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.» 5 Du vet jo selv hvordan Joab, sønn av Seruja, har båret seg at mot meg. Tenk på hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter: Han drepte dem og utøste blod i fredstid som om det var krig. Slik fikk han blod på beltet han hadde om livet, og på skoene han hadde på føttene. 6 Bruk nå din klokskap og la ikke den gamle og gråhårede mannen gå i fred til dødsriket. 7 Men mot sønnene til Barsillai fra Gilead skal du vise godhet. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For de tok vennlig imot meg da jeg flyktet for Absalom, din bror. 8 Du har også hos deg Sjimi, sønn av Gera fra Bakurim, av Benjamins stamme. Det var han som forbannet meg så stygt den dagen jeg drog til Mahanajim. Men siden kom han og møtte meg nede ved Jordan. Da sverget jeg ved Herren og lovte at jeg ikke skulle la ham dø for sverd. 9 Men du må ikke la ham slippe straff. Du er jo en klok mann, og vet nok hva du skal gjøre for å få sendt ham ned til dødsriket med blod i hans grå hår.
10 Så gikk David til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Davids-byen. 11 I førti år hadde han vært konge over Israel. Sju år regjerte han i Hebron og trettitre år i Jerusalem. 12 Salomo fulgte etter sin far David på tronen, og hans kongedømme ble meget sterkt.
Adonjas død
13 Adonja, sønn av Haggit, kom til Batseba, Salomos mor. «Kommer du i fredelig ærend?» spurte hun. «Ja,» svarte han, 14 «jeg har noe å snakke med deg om.» «Tal du,» sa hun. 15 Da sa han: «Du vet at kongedømmet tilkom meg, og hele Israel ventet at jeg skulle bli konge. Men så gikk kongedømmet over fra meg til min bror; han fikk det fra Herren selv. 16 Nå er det bare én ting jeg vil be deg om, og du må ikke avvise meg.» «Si det!» svarte Batseba. 17 Da sa han: «Tal med kong Salomo – for deg vil han ikke vise bort – og be om at han lar meg få Abisjag fra Sjunem til hustru.» 18 Batseba svarte: «Ja vel, jeg skal tale med kongen for deg.»
19 Så gikk Batseba til kong Salomo for å legge Adonjas sak fram for ham. Kongen reiste seg, gikk imot henne og bøyde seg dypt for henne. Så satte han seg på tronen. En stol ble satt fram for kongens mor; hun satte seg ved hans høyre side. 20 Hun sa: «Det er bare en liten ting jeg vil be deg om, og du må ikke avvise meg.» Kongen svarte: «Si hva du ønsker, mor! Jeg avviser deg ikke.» 21 Da sa hun: «La din bror Adonja få Abisjag fra Sjunem til kone!»
22 Men kong Salomo tok til orde og sa til sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Du kan like godt be om at han skal få kongemakten. Han er jo min bror og er eldre enn jeg, og han har presten Abjatar og Joab, sønn av Seruja, på sin side.» 23 Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: «Måtte Gud la meg bøte både nå og siden om ikke dette skal koste Adonja livet! 24 Så sant Herren lever – han som har innsatt meg på tronen etter David, min far, og grunnlagt en kongeætt for meg, slik han lovte – Adonja skal dø, og det i dag!» 25 Dermed sendte kong Salomo Benaja, sønn av Jojada, av sted; han overfalt Adonja og drepte ham.
Salomo driver Abjatar bort
26 Kongen sa til presten Abjatar: «Dra hjem til gården din i Anatot! Du fortjener å dø, men jeg vil ikke drepe deg i dag; for du har båret Herren Guds paktkiste for David, min far, og du har vært med i alle de trengsler han måtte utstå.» 27 Så drev Salomo Abjatar bort og lot ham ikke lenger være prest for Herren. Slik ble det oppfylt, det ordet som Herren hadde talt mot Elis ætt i Sjilo.
Joabs død
28 Da ryktet om dette nådde Joab, flyktet han til Herrens telt og grep fatt i alterhornene. For Joab hadde støttet Adonja, selv om han ikke hadde sluttet seg til Absalom. 29 Salomo fikk melding om at Joab hadde flyktet til Herrens telt og holdt seg nær ved alteret. Da sendte han Benaja, sønn av Jojada, av sted og sa: «Gå og hogg ham ned!» 30 Da Benaja kom til Herrens telt, sa han til Joab: «Kongen sier at du skal komme ut.» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.»
Benaja gikk tilbake til kongen og meldte hva Joab hadde sagt og svart. 31 Da sa kongen til ham: «Gjør som han sier! Hogg ham ned og gravlegg ham! Så frir du meg og min fars ætt fra den skylden som Joab førte over oss da han utøste skyldfrie menneskers blod. 32 Herren vil la blodskylden komme over ham, fordi han hogg ned to menn som var rettferdigere og bedre enn han: Abner, sønn av Ner, Israels hærfører, og Amasa, sønn av Jeter, Judas hærfører. Han drepte dem med sverd uten at min far David visste om det. 33 I all fremtid skal Joab og hans ætt bære skylden for drapet på dem. Men David og hans ætt, hans hus og hans trone skal Herren gi fred og lykke til evig tid.»
34 Nå gikk Benaja, sønn av Jojada, opp og hogg til Joab og drepte ham. Han ble gravlagt i sitt hjem ute på landet. 35 Kongen satte Benaja, sønn av Jojada, til hærfører i Joabs sted. Og han innsatte Sadok som prest etter Abjatar.
Sjimis død
36 Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem! Der skal du bo, og derfra må du ikke dra bort, verken til det ene eller det andre sted. 37 Det skal du vite at den dagen du drar ut og går over Kedron-bekken, da må du dø. Og du skal selv ha skylden for at du blir drept.» 38 Sjimi svarte: «Ja vel, din tjener skal gjøre som du sier, herre konge.» Siden bodde Sjimi lenge i Jerusalem.
39 Men da tre år var gått, hendte det at to av trellene til Sjimi rømte til kongen i Gat, Akisj, sønn av Ma’aka. Da Sjimi fikk melding om at trellene var i Gat, 40 gjorde han seg ferdig og salte sitt esel. Han ville dra til Akisj i Gat og lete etter trellene sine. Sjimi drog av sted og hentet trellene i Gat.
41 Salomo fikk melding om at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat og nå var kommet tilbake igjen.42 Da sendte kongen bud etter Sjimi og sa til ham: «Tok jeg deg ikke i ed ved Herren da jeg advarte deg og sa: Det skal du vite at den dagen du forlater byen og drar til det ene eller andre sted, da må du dø. Og du svarte: Ja vel, jeg har hørt hva du sier. 43 Hvorfor har du da ikke holdt den eden du sverget ved Herren, og den befalingen jeg gav deg?» 44 Og kongen fortsatte: «Du vet selv hvor mye vondt du har gjort mot David, min far. Nå lar Herren din ondskap komme over deg selv. 45 Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal til alle tider stå trygt for Herrens ansikt.» 46 Så gav kongen Benaja, sønn av Jojada, ordre om å gå ut og hogge ham ned. Slik døde Sjimi.
Siden hadde Salomo kongemakten trygt i sin hånd.
2Da det led mot slutten av Davids liv, sa han til sin sønn Salomo: 2 Jeg skal nå gå den veien som alt her på jorden må gå. Men vær du sterk, og vis at du er en mann! 3 Gi akt på det som Herren din Gud har bestemt. Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, lover og påbud, slik de står skrevet i Mose lov. Da skal det lykkes for deg, alt det du gjør og tar deg fore. 4 For Herren vil oppfylle det løftet han gav da han sa om meg: «Dersom dine sønner akter på sin ferd og vandrer i troskap for mitt åsyn, av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.» 5 Du vet jo selv hvordan Joab, sønn av Seruja, har båret seg at mot meg. Tenk på hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter: Han drepte dem og utøste blod i fredstid som om det var krig. Slik fikk han blod på beltet han hadde om livet, og på skoene han hadde på føttene. 6 Bruk nå din klokskap og la ikke den gamle og gråhårede mannen gå i fred til dødsriket. 7 Men mot sønnene til Barsillai fra Gilead skal du vise godhet. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For de tok vennlig imot meg da jeg flyktet for Absalom, din bror. 8 Du har også hos deg Sjimi, sønn av Gera fra Bakurim, av Benjamins stamme. Det var han som forbannet meg så stygt den dagen jeg drog til Mahanajim. Men siden kom han og møtte meg nede ved Jordan. Da sverget jeg ved Herren og lovte at jeg ikke skulle la ham dø for sverd. 9 Men du må ikke la ham slippe straff. Du er jo en klok mann, og vet nok hva du skal gjøre for å få sendt ham ned til dødsriket med blod i hans grå hår.
10 Så gikk David til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Davids-byen. 11 I førti år hadde han vært konge over Israel. Sju år regjerte han i Hebron og trettitre år i Jerusalem. 12 Salomo fulgte etter sin far David på tronen, og hans kongedømme ble meget sterkt.
Adonjas død
13 Adonja, sønn av Haggit, kom til Batseba, Salomos mor. «Kommer du i fredelig ærend?» spurte hun. «Ja,» svarte han, 14 «jeg har noe å snakke med deg om.» «Tal du,» sa hun. 15 Da sa han: «Du vet at kongedømmet tilkom meg, og hele Israel ventet at jeg skulle bli konge. Men så gikk kongedømmet over fra meg til min bror; han fikk det fra Herren selv. 16 Nå er det bare én ting jeg vil be deg om, og du må ikke avvise meg.» «Si det!» svarte Batseba. 17 Da sa han: «Tal med kong Salomo – for deg vil han ikke vise bort – og be om at han lar meg få Abisjag fra Sjunem til hustru.» 18 Batseba svarte: «Ja vel, jeg skal tale med kongen for deg.»
19 Så gikk Batseba til kong Salomo for å legge Adonjas sak fram for ham. Kongen reiste seg, gikk imot henne og bøyde seg dypt for henne. Så satte han seg på tronen. En stol ble satt fram for kongens mor; hun satte seg ved hans høyre side. 20 Hun sa: «Det er bare en liten ting jeg vil be deg om, og du må ikke avvise meg.» Kongen svarte: «Si hva du ønsker, mor! Jeg avviser deg ikke.» 21 Da sa hun: «La din bror Adonja få Abisjag fra Sjunem til kone!»
22 Men kong Salomo tok til orde og sa til sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Du kan like godt be om at han skal få kongemakten. Han er jo min bror og er eldre enn jeg, og han har presten Abjatar og Joab, sønn av Seruja, på sin side.» 23 Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: «Måtte Gud la meg bøte både nå og siden om ikke dette skal koste Adonja livet! 24 Så sant Herren lever – han som har innsatt meg på tronen etter David, min far, og grunnlagt en kongeætt for meg, slik han lovte – Adonja skal dø, og det i dag!» 25 Dermed sendte kong Salomo Benaja, sønn av Jojada, av sted; han overfalt Adonja og drepte ham.
Salomo driver Abjatar bort
26 Kongen sa til presten Abjatar: «Dra hjem til gården din i Anatot! Du fortjener å dø, men jeg vil ikke drepe deg i dag; for du har båret Herren Guds paktkiste for David, min far, og du har vært med i alle de trengsler han måtte utstå.» 27 Så drev Salomo Abjatar bort og lot ham ikke lenger være prest for Herren. Slik ble det oppfylt, det ordet som Herren hadde talt mot Elis ætt i Sjilo.
Joabs død
28 Da ryktet om dette nådde Joab, flyktet han til Herrens telt og grep fatt i alterhornene. For Joab hadde støttet Adonja, selv om han ikke hadde sluttet seg til Absalom. 29 Salomo fikk melding om at Joab hadde flyktet til Herrens telt og holdt seg nær ved alteret. Da sendte han Benaja, sønn av Jojada, av sted og sa: «Gå og hogg ham ned!» 30 Da Benaja kom til Herrens telt, sa han til Joab: «Kongen sier at du skal komme ut.» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.»
Benaja gikk tilbake til kongen og meldte hva Joab hadde sagt og svart. 31 Da sa kongen til ham: «Gjør som han sier! Hogg ham ned og gravlegg ham! Så frir du meg og min fars ætt fra den skylden som Joab førte over oss da han utøste skyldfrie menneskers blod. 32 Herren vil la blodskylden komme over ham, fordi han hogg ned to menn som var rettferdigere og bedre enn han: Abner, sønn av Ner, Israels hærfører, og Amasa, sønn av Jeter, Judas hærfører. Han drepte dem med sverd uten at min far David visste om det. 33 I all fremtid skal Joab og hans ætt bære skylden for drapet på dem. Men David og hans ætt, hans hus og hans trone skal Herren gi fred og lykke til evig tid.»
34 Nå gikk Benaja, sønn av Jojada, opp og hogg til Joab og drepte ham. Han ble gravlagt i sitt hjem ute på landet. 35 Kongen satte Benaja, sønn av Jojada, til hærfører i Joabs sted. Og han innsatte Sadok som prest etter Abjatar.
Sjimis død
36 Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem! Der skal du bo, og derfra må du ikke dra bort, verken til det ene eller det andre sted. 37 Det skal du vite at den dagen du drar ut og går over Kedron-bekken, da må du dø. Og du skal selv ha skylden for at du blir drept.» 38 Sjimi svarte: «Ja vel, din tjener skal gjøre som du sier, herre konge.» Siden bodde Sjimi lenge i Jerusalem.
39 Men da tre år var gått, hendte det at to av trellene til Sjimi rømte til kongen i Gat, Akisj, sønn av Ma’aka. Da Sjimi fikk melding om at trellene var i Gat, 40 gjorde han seg ferdig og salte sitt esel. Han ville dra til Akisj i Gat og lete etter trellene sine. Sjimi drog av sted og hentet trellene i Gat.
41 Salomo fikk melding om at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat og nå var kommet tilbake igjen.42 Da sendte kongen bud etter Sjimi og sa til ham: «Tok jeg deg ikke i ed ved Herren da jeg advarte deg og sa: Det skal du vite at den dagen du forlater byen og drar til det ene eller andre sted, da må du dø. Og du svarte: Ja vel, jeg har hørt hva du sier. 43 Hvorfor har du da ikke holdt den eden du sverget ved Herren, og den befalingen jeg gav deg?» 44 Og kongen fortsatte: «Du vet selv hvor mye vondt du har gjort mot David, min far. Nå lar Herren din ondskap komme over deg selv. 45 Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal til alle tider stå trygt for Herrens ansikt.» 46 Så gav kongen Benaja, sønn av Jojada, ordre om å gå ut og hogge ham ned. Slik døde Sjimi.
Siden hadde Salomo kongemakten trygt i sin hånd.
Salomo får først beskjed fra David om at Joab ikke må få gå til graven i fred. Så gir han også Salomo flere formaninger om folk som ikke fortjener å gå i fred. Salomo må altså ut å rydde opp etter faren sin. Først tar han livet av sin bror som i forrige kapittel ville ta tronen etter David, så tar han hevn for sin far og dreper Sjimi og Joab. Og disse drapene førte til at Davids trone og Salomos kongemakt står trygt. Salomo ble en utrolig mektig konge som hadde god kontroll på landet sitt. Men det kommer det mer om i 3. kapittel ;)
fredag 7. oktober 2011
Salomo
Tenkte det var på tide å avlaste Esther litt, derfor tar jeg initiativet og poster noe denne fredagen. Jeg har egentlig ikke noe veldig spesielt på hjertet, men jeg holder for tiden på med 1. kongebok, så jeg tenkte at jeg fikk ta utgangspunkt der.
Det er ikke alltid vi hører så veldig mye fra disse bøkene i gamle testamentet, og for å være ærlig så synes jeg mye av det er ganske kjedelig også. Men av og til dukker det opp ting som man ikke var klar over og som er spennende, utfordrende og som setter ting i sammenheng. Jeg setter inn hele det første kapitlet og ber om at dere leser igjennom hele, det handler om når Salomo blir konge:
Abisjag fra Sjunem
1Da kong David var gammel og langt oppe i årene, greide han ikke lenger å holde seg varm, selv om de bredte tepper over ham. 2 Derfor sa hans menn til ham: «La noen finne en ung pike til deg, herre konge, en jomfru som kan stå til tjeneste og pleie deg. Når hun ligger i armene dine, blir du nok varm, herre konge.» 3 Så lette de over hele Israels land etter en vakker ung pike; og da de fant Abisjag fra Sjunem, førte de henne til kongen. 4 Piken var meget vakker, og hun pleiet kongen og tjente ham. Men han hadde ikke omgang med henne.
Adonja vil bli konge
5 Adonja, sønn av Haggit, hadde store tanker om seg selv og sa: «Jeg vil være konge!» Og så skaffet han seg vogner og hester og femti mann som skulle løpe foran ham. 6 Faren hadde aldri talt ham til rette og spurt hvorfor han bar seg slik at. Adonja var også ualminnelig vakker. Han var født nest etter Absalom.
7 Adonja rådførte seg med Joab, sønn av Seruja, og med presten Abjatar, som fulgte ham og støttet ham. 8 Men det var andre som ikke holdt med Adonja: presten Sadok og Benaja, sønn av Jojada, profeten Natan, Sjimi, Re’i og Davids beste krigere.
9 En dag slaktet Adonja småfe, storfe og gjøkalver ved Sohelet-steinen, som ligger like ved Rogel-kilden. Han bad til seg alle sine brødre, kongens sønner, og alle judeere som var i tjeneste hos kongen. 10 Men han bad ikke profeten Natan, Benaja og krigerne og heller ikke sin bror Salomo.
11 Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Du har vel hørt at Adonja, sønn av Haggit, er blitt konge, uten at vår herre David vet om det? 12 La meg nå få gi deg et råd, så du kan berge livet både for deg og din sønn Salomo. 13 Gå inn til kong David og si til ham: Herre konge, har du ikke med ed lovt din tjenestekvinne at min sønn Salomo skal bli konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge? 14 Og så, mens du ennå står der og taler med kongen, skal jeg komme inn og stadfeste det du sier.»
15 Da gikk Batseba inn i soverommet til kongen. Han var nå meget gammel, og Abisjag fra Sjunem tjente ham. 16 Batseba knelte og bøyde seg for kongen, og han spurte: «Hva er det du vil?» 17 Hun svarte: «Herre, du har sverget ved Herren din Gud og lovt din tjenestekvinne at min sønn Salomo skal bli konge etter deg og sitte på din trone. 18 Men nå er Adonja blitt konge, uten at du, herre konge, vet om det. 19 Han har slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengdevis og bedt til seg alle kongssønnene, presten Abjatar og hærføreren Joab. Men din tjener Salomo har han ikke bedt. 20 Nå er alle israelittenes øyne vendt mot deg, herre konge. De venter at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på tronen etter deg, herre konge. 21 Ellers må jeg og min sønn Salomo stå som skyldige når du, herre konge, hviler hos dine fedre.»
22 Mens hun ennå talte med kongen, kom profeten Natan. 23 Det ble meldt kongen at profeten Natan var der. Så trådte han fram for kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden. 24 «Herre konge,» sa Natan, «har du sagt at Adonja skal være konge etter deg og sitte på din trone? 25 I dag har han gått ned og slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengdevis og bedt til seg alle kongssønnene, føreren for hæren og presten Abjatar. Nå spiser og drikker de sammen med ham og roper: Leve kong Adonja! 26 Men meg, din tjener, har han ikke bedt og heller ikke presten Sadok eller Benaja, sønn av Jojada, eller din tjener Salomo.27 Har dette skjedd på ditt bud, herre konge, uten at du har latt dine tjenere få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg?»
28 Da tok kong David til orde og sa: «Kall Batseba hit til meg!» Hun kom fram for kongen og ble stående der. 29 Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød: 30 Det jeg før har sverget ved Herren, Israels Gud, og lovt deg, at din sønn Salomo skal bli konge etter meg og sitte på tronen i mitt sted, det setter jeg i verk i dag.» 31 Batseba knelte for kongen, bøyde seg til jorden og sa: «Min herre, kong David, leve evig!»
Salomo blir konge
32 Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada, hit til meg!» Da de kom fram for kongen, 33 sa han til dem: «Ta med dere kongens menn! La min sønn Salomo ri på mitt eget muldyr og før ham ned til Gihon-kilden. 34 Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Dere skal blåse i horn og rope: Leve kong Salomo! 35 Så skal dere følge ham opp igjen. Og når han kommer hit, skal han sette seg på min trone. Han skal være konge i mitt sted; for det er ham jeg har bestemt til å være fyrste over Israel og Juda.»
36 Da tok Benaja, sønn av Jojada, til orde og sa til kongen: «Ja, la det så være! Måtte Herren din Gud stadfeste det du sier, herre konge! 37 Måtte Herren være med Salomo som han har vært med deg, og gjøre hans trone enda større enn din, herre konge.»
38 Så gikk de ned, presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og kongens livvakt. De lot Salomo ri på kong Davids muldyr og førte ham ned til Gihon-kilden. 39 Presten Sadok hadde tatt med seg oljehornet fra Herrens telt, og nå salvet han Salomo. De blåste i horn, og hele folkemengden ropte: «Leve kong Salomo!» 40 Så fulgte hele folket ham opp igjen. De spilte på fløyte og jublet høyt; det var som om jorden skulle revne av lyden.
41 Dette hørte Adonja og alle gjestene som var hos ham. De var nettopp ferdige med å spise, da Joab hørte lyden av horn og sa: «Hva er det for støy og oppstyr i byen?» 42 Før han ennå hadde talt ut, kom Jonatan, sønn av presten Abjatar. «Kom hit!» sa Adonja. «Du er en pålitelig mann og kommer sikkert med gode nyheter.» 43 «Nei,» svarte Jonatan. «Vår herre, kong David, har gjort Salomo til konge. 44 Han sendte presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og livvakten med ham, og de lot Salomo ri på kongens muldyr. 45 Presten Sadok og profeten Natan salvet ham til konge ved Gihon-kilden. Så drog de opp igjen med jubelrop, og nå er det oppstyr i byen. Det er den støyen dere hører. 46 Salomo har allerede satt seg på kongetronen, 47 og kongens menn er kommet for å ønske vår herre, kong David, til lykke. De sier: Måtte din Gud gjøre Salomo mer navngjeten enn deg og gjøre hans trone enda større enn din! Da bøyde kongen seg i bønn på sitt leie 48 og sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en av mine ætlinger på tronen og latt meg se det med egne øyne.»
49 Da ble alle gjestene hos Adonja grepet av redsel. De brøt opp og gikk hver til sin kant. 50 Adonja ble så redd for Salomo at han reiste seg, gikk av sted og grep fatt i alterhornene. 51 Salomo fikk melding om at Adonja var blitt så redd for kongen at han hadde grepet fatt i alterhornene og sagt: «Nå må kong Salomo love meg med ed at han ikke vil la sin tjener dø for sverd.» 52 Salomo sa: «Vil han opptre som en ærlig mann, skal det ikke krummes et hår på hans hode. Men viser det seg at han har onde planer, må han dø.»53 Så sendte kong Salomo folk av sted for å hente ham ned fra alteret. Da han kom til kong Salomo, kastet han seg ned for ham, og Salomo sa til ham: «Du kan gå hjem.»
1Da kong David var gammel og langt oppe i årene, greide han ikke lenger å holde seg varm, selv om de bredte tepper over ham. 2 Derfor sa hans menn til ham: «La noen finne en ung pike til deg, herre konge, en jomfru som kan stå til tjeneste og pleie deg. Når hun ligger i armene dine, blir du nok varm, herre konge.» 3 Så lette de over hele Israels land etter en vakker ung pike; og da de fant Abisjag fra Sjunem, førte de henne til kongen. 4 Piken var meget vakker, og hun pleiet kongen og tjente ham. Men han hadde ikke omgang med henne.
Adonja vil bli konge
5 Adonja, sønn av Haggit, hadde store tanker om seg selv og sa: «Jeg vil være konge!» Og så skaffet han seg vogner og hester og femti mann som skulle løpe foran ham. 6 Faren hadde aldri talt ham til rette og spurt hvorfor han bar seg slik at. Adonja var også ualminnelig vakker. Han var født nest etter Absalom.
7 Adonja rådførte seg med Joab, sønn av Seruja, og med presten Abjatar, som fulgte ham og støttet ham. 8 Men det var andre som ikke holdt med Adonja: presten Sadok og Benaja, sønn av Jojada, profeten Natan, Sjimi, Re’i og Davids beste krigere.
9 En dag slaktet Adonja småfe, storfe og gjøkalver ved Sohelet-steinen, som ligger like ved Rogel-kilden. Han bad til seg alle sine brødre, kongens sønner, og alle judeere som var i tjeneste hos kongen. 10 Men han bad ikke profeten Natan, Benaja og krigerne og heller ikke sin bror Salomo.
11 Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Du har vel hørt at Adonja, sønn av Haggit, er blitt konge, uten at vår herre David vet om det? 12 La meg nå få gi deg et råd, så du kan berge livet både for deg og din sønn Salomo. 13 Gå inn til kong David og si til ham: Herre konge, har du ikke med ed lovt din tjenestekvinne at min sønn Salomo skal bli konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge? 14 Og så, mens du ennå står der og taler med kongen, skal jeg komme inn og stadfeste det du sier.»
15 Da gikk Batseba inn i soverommet til kongen. Han var nå meget gammel, og Abisjag fra Sjunem tjente ham. 16 Batseba knelte og bøyde seg for kongen, og han spurte: «Hva er det du vil?» 17 Hun svarte: «Herre, du har sverget ved Herren din Gud og lovt din tjenestekvinne at min sønn Salomo skal bli konge etter deg og sitte på din trone. 18 Men nå er Adonja blitt konge, uten at du, herre konge, vet om det. 19 Han har slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengdevis og bedt til seg alle kongssønnene, presten Abjatar og hærføreren Joab. Men din tjener Salomo har han ikke bedt. 20 Nå er alle israelittenes øyne vendt mot deg, herre konge. De venter at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på tronen etter deg, herre konge. 21 Ellers må jeg og min sønn Salomo stå som skyldige når du, herre konge, hviler hos dine fedre.»
22 Mens hun ennå talte med kongen, kom profeten Natan. 23 Det ble meldt kongen at profeten Natan var der. Så trådte han fram for kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden. 24 «Herre konge,» sa Natan, «har du sagt at Adonja skal være konge etter deg og sitte på din trone? 25 I dag har han gått ned og slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengdevis og bedt til seg alle kongssønnene, føreren for hæren og presten Abjatar. Nå spiser og drikker de sammen med ham og roper: Leve kong Adonja! 26 Men meg, din tjener, har han ikke bedt og heller ikke presten Sadok eller Benaja, sønn av Jojada, eller din tjener Salomo.27 Har dette skjedd på ditt bud, herre konge, uten at du har latt dine tjenere få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg?»
28 Da tok kong David til orde og sa: «Kall Batseba hit til meg!» Hun kom fram for kongen og ble stående der. 29 Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød: 30 Det jeg før har sverget ved Herren, Israels Gud, og lovt deg, at din sønn Salomo skal bli konge etter meg og sitte på tronen i mitt sted, det setter jeg i verk i dag.» 31 Batseba knelte for kongen, bøyde seg til jorden og sa: «Min herre, kong David, leve evig!»
Salomo blir konge
32 Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada, hit til meg!» Da de kom fram for kongen, 33 sa han til dem: «Ta med dere kongens menn! La min sønn Salomo ri på mitt eget muldyr og før ham ned til Gihon-kilden. 34 Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Dere skal blåse i horn og rope: Leve kong Salomo! 35 Så skal dere følge ham opp igjen. Og når han kommer hit, skal han sette seg på min trone. Han skal være konge i mitt sted; for det er ham jeg har bestemt til å være fyrste over Israel og Juda.»
36 Da tok Benaja, sønn av Jojada, til orde og sa til kongen: «Ja, la det så være! Måtte Herren din Gud stadfeste det du sier, herre konge! 37 Måtte Herren være med Salomo som han har vært med deg, og gjøre hans trone enda større enn din, herre konge.»
38 Så gikk de ned, presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og kongens livvakt. De lot Salomo ri på kong Davids muldyr og førte ham ned til Gihon-kilden. 39 Presten Sadok hadde tatt med seg oljehornet fra Herrens telt, og nå salvet han Salomo. De blåste i horn, og hele folkemengden ropte: «Leve kong Salomo!» 40 Så fulgte hele folket ham opp igjen. De spilte på fløyte og jublet høyt; det var som om jorden skulle revne av lyden.
41 Dette hørte Adonja og alle gjestene som var hos ham. De var nettopp ferdige med å spise, da Joab hørte lyden av horn og sa: «Hva er det for støy og oppstyr i byen?» 42 Før han ennå hadde talt ut, kom Jonatan, sønn av presten Abjatar. «Kom hit!» sa Adonja. «Du er en pålitelig mann og kommer sikkert med gode nyheter.» 43 «Nei,» svarte Jonatan. «Vår herre, kong David, har gjort Salomo til konge. 44 Han sendte presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og livvakten med ham, og de lot Salomo ri på kongens muldyr. 45 Presten Sadok og profeten Natan salvet ham til konge ved Gihon-kilden. Så drog de opp igjen med jubelrop, og nå er det oppstyr i byen. Det er den støyen dere hører. 46 Salomo har allerede satt seg på kongetronen, 47 og kongens menn er kommet for å ønske vår herre, kong David, til lykke. De sier: Måtte din Gud gjøre Salomo mer navngjeten enn deg og gjøre hans trone enda større enn din! Da bøyde kongen seg i bønn på sitt leie 48 og sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en av mine ætlinger på tronen og latt meg se det med egne øyne.»
49 Da ble alle gjestene hos Adonja grepet av redsel. De brøt opp og gikk hver til sin kant. 50 Adonja ble så redd for Salomo at han reiste seg, gikk av sted og grep fatt i alterhornene. 51 Salomo fikk melding om at Adonja var blitt så redd for kongen at han hadde grepet fatt i alterhornene og sagt: «Nå må kong Salomo love meg med ed at han ikke vil la sin tjener dø for sverd.» 52 Salomo sa: «Vil han opptre som en ærlig mann, skal det ikke krummes et hår på hans hode. Men viser det seg at han har onde planer, må han dø.»53 Så sendte kong Salomo folk av sted for å hente ham ned fra alteret. Da han kom til kong Salomo, kastet han seg ned for ham, og Salomo sa til ham: «Du kan gå hjem.»
Dette er en historie jeg ihvertfall ikke hadde"kontroll" på. Jeg ble for det første overrasket over at Salomo var sønn av Batseba, kan hende det er godt kjent for mange, men det hadde altså ikke jeg fått med meg. Og jeg synes det er litt interessant at det er nettopp han av Davids barn som får bli konge, til om med utvelges av Gud, han som er resultat av Davids (antageligvis) voldtekt av Batseba og ikke minst drap på hennes mann. Adonja var tydeligvis enig i at det var litt urettferdig... Også må jeg innrømme at jeg synes åpningen av kapitlet om denne piken han ikke har omgang med er litt morsom :P
Jeg vil gjerne dele kapittel 2 og 3 også med dere, som sier litt mer om Salomos første tid ved makten. Men jeg tror jeg lar det være med det ene kapitlet i dag så dere ikke går lei og ikke gidder lese alt, og så poster jeg heller ett kapittel i morgen og ett på søndag. Håper dere gidder å følge med og lese det selv også ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)