Fangens julekveld

Forrige sabbat var det julekonsert i Mjøndalen kirke og Karianne og Henriette sang en nydelig sang med et dypt innhold. Teksten var basert på et dikt skrevet av en innsatt på Akershus landsfengsel for endel år tilbake (1930-tallet) og skildrer på en sterk måte hvordan det var å sitte inne i jula. Det er det opprinnelige diktet som er sitert under.

Stille! Stille! Klokker klinger, 

hør det fjerne toneveld! 

Stille! Stille! Hør det ringer,

Det må være julekveld. 

Å vær stille da et lite, 

ganske lite øyeblikk, 

la min tanke løs sig slite, 

netop nu den vinger fikk.

Hør de menn i fengselskapper: 

La mig være fri ikveld 

synet av de blanke knapper, 

lyd av dumpe klokkesmell. 

Nei, la kirkeklokkeklangens toner 

i fra tårnet ned lyde klart og rent 

så fangens sinn blir stemt til julefred.

Stille! Stille! Hør det kimer! 

Å om tanken hjemlov fikk! 

Jeg ei ber om mange timer, 

kun et lite øyeblikk. 

Stille nu og bort jeg føres, 

veien hjem blir ikke lang, 

stille nu og jeg bønnhøres, 

dingeling og kling og klang.

Se der sitter far ved bordet, 

arbeidsdagen den er endt, 

foran ham der ligger ordet, 

blikket hans er opadvendt. 

Mor har endnu litt å gjøre, 

endnu litt å stelle på, 

å men hysj, nu kan jeg høre: 

kommer dine arme små. 

Det er mor som sakte nynner 

høytiden i hjemmet inn, 

det er mor som slik forkynner 

julefred i barnesinn.

Hvitskurt gulv med nyvevd dekke, 

pusset messing, duk på bord, 

lysestaker små og kjekke, 

talglys som er støpt av mor. 

Juletreet står der ferdig 

i den kjære, gamle kross 

bestefar så hvit og verdig 

glad gikk hen og laget oss. 

Og i treets topp der må det 

være stjerne nu som før. 

,,Skal vi ikke tende på det? 

utålmodig vesla spør.

Julestemning, juleglede, 

julefred i alle sinn, 

julens gjest er selv tilstede, 

far og mor ham lukket inn. 

Alle lys de er nu tendt, 

alles blikk mot stjernen vendt, 

i hvert øie lyser glede, 

julens gjest er selv tilstede.

Julesangens gamle tone, 

å, hvor den er evig ung! 

Den kan mildne og forsone 

i en tid så svær og tung. 

Den kan læge såret sinn, 

den kan lukke himlen inn. 

Å hvor julekveldens toner 

læger, mildner og forsoner.

Nei, nu høres trinn på gangen, 

jeg opdager hvor jeg er. 

Brått den stanser, julesangen, 

jeg er ikke hjemme mer.

Takk da alle for den lille 

tankens frihet som jeg fikk. 

Takk, fordi de var så stille 

kun et lite øyeblikk.

Juleevangeliet

Jesus blir født 

Lukas 2

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. 6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted.
8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. 9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

14 «Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker som Gud har glede i!»
  15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Nå i disse juletider er det mye fokus på gaver, tenk over at Jesus faktisk er Guds gave til oss, den beste gaven.

Det andre juleevangeliet

Jeg bladde litt i bibelen og lurte på hva jeg skulle skrive om denne gangen. Det er jo tross alt jul og det hadde jo vært passende å skrive noe om Jesusbarnet, men juleevangeliet hører liksom til juaften det så det var igrunn utelukket. Imidlertid kom jeg på at det står om Jesu fødsel i Matteus også, og leste det som sto. Er igrunn ganske interressant at såpass mye er så likt som det er når det kommer til hendelsene i Betlehem med vismenn osv, men at det alikevel virker så ukjent bare fordi det ikke er de velkjente ordene fra Lukas 2. Disse to forfatterne har også fokusert på forskjellige deler av historien som leder opp mot Betlehem og tiden etterpå, og jeg vil si at man ikke får hele helheten før man har lest begge evangeliene.

"Juleevangeliet" finner du fra  Mat 1,18 og utover.

Jesusbarnet vs. julestri

Hva betyr egentlig julen for deg?

Har Jesusbarnet og evangeliet fortsatt en hovedrolle, eller har de inntatt en birolle forbigått av julestri, julegaver og julekos?

Dette er spørsmål jeg vil du skal tenke over denne gangen, og legg gjerne inn kommentar.

Humor

Jeg tror Gud har en svært vellutviklet sans for humor og det gjenspeiler seg etter min mening i naturen. Tenk bare på alle de rare skapningene som finnes der ute og alt det rare de gjør. Derfor vil jeg denne gangen ikke skrive et dypt og alvorlig innlegg, men heller benytte anledningen til å kanskje sette lattermukelen i sving med noen velvalgte barnesitater om alt som har å gjøre med skapelsen, syndefallet, kirkeliv, tro og tvil.

"Gud bor egentlig i Jerusalem, men han holder seg mye i Himmelen også. Gud er stor og har veldig mye skjegg og en stor bart som han stusser med og klipper av og til. Han høster som han sår"  -  Anna 8 år

"Gud heter egentlig Den allmenpraktikerende hersker på Himmelen og i jorden. Han bestemmer alt, hele tiden. I gamle dager het Gud Mannen med ljåen."  -  Hans Thomas 8 år

"Gud er så usynlig at han ikke synes..."  - Tiril 5 år

"De slemme kommer ikke til Himmelen. JJeg tror ikke broren min kommer dit."  -  Stine 6 år

"Kona til Gud heter Gudmor. Hun er moren til alle barnebarna hans;. Moses og Jesus og Julenissen. Gud er kjempestor. Større enn de fleste andre store ting."  -  Henrik André 7 år

"Den hellige ånd er egentlig bikkja til Gud, men poff! så kan vi ikke se eller høre noen av dem."  - Erik 7 år

"De første menneskene Gud tok ut av skapet, het Madam og Even."  -  Robert 7 år

"Gud skapte menneskene inni bildet sitt, så tok han bort rammen og slapp dem løs."  -  Ine 7 år

"Jesus levde i grevens tid. Det er veldig lenge siden."  -  Fredrik 9 år

"Noen er personlig kristne, mens andre er upersonlig kristne. Det værste er kanskje protestantene som nekter å tro på noen av delene, uansett hva man lokker dem med. De kalles adventister.  -  Lars Harald 9 år


Dette var bare en liten smakebit fra boken som heter "Jesus gikk på vannet fordi han ikke ville bli våt på beina", så det er mer der det kommer fra...