Dagens bibelord kortversjon

fredag 21. oktober 2011

Fra anonym

Kanskje er det flere der ute enn meg som har lett å synes litt synd på seg selv når man møter utfordringer. Jobben er kanskje tøffere enn man liker. Man føler kanskje ting er umulig. Eller kanskje man føler seg for trett og svak. Men jeg leste noe fint her om dagen. “Vær takknemlig om den jobben du har er noe tøffere enn du liker – en barberkniv kan ikke slippes på et fløyelsstykke.” Det er med utfordringene vi vokser, og blir sterkere. Men heldigvis står vi ikke alene oppe i vanskelighetene i 5 Mosebok 31,6b kan vi lese at “Herren din Gud går med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke.” Neste gang du tenker det er umulig kan du tenke at Gud er der med deg og vil svarer “Alt er mulig for meg” (Markus 10,27), eller kanskje du er redd og svak, men Gud svarer igjen, “Jeg vil gi deg kraft og styrke” (Jesaja 41,10). I 2 Korinterne 12,10 står det “Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak da er jeg sterk.” Vi er sterke i Kristus, og vi trenger ikke frykte noe, han vil ALLTID hjelpe oss!
- Anonym

søndag 9. oktober 2011

Salomo blir vis

Da har vi kommet til kapittel 3, og vi bare kjører på:

Kong Salomo og hans tid
3Salomo fikk farao, kongen i Egypt, til svigerfar. Han giftet seg med faraos datter og førte henne hjem til Davids-byen. Der bodde hun til han hadde bygd ferdig sitt eget hus, Herrens hus og muren omkring Jerusalem. 2 Folket ofret ennå på haugene; for på den tid var det ikke bygd noe hus for Herrens navn. 3 Salomo elsket Herren og fulgte sin far Davids forskrifter. Men han slaktet og brente offerdyr på haugene.

Salomos drøm
4 Kongen drog til Gibeon for å ofre der, siden det var den største offerhaugen. Tusen brennoffer bar Salomo fram på alteret der.
5 I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Han sa: «Si hva du vil jeg skal gi deg!» 6 Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Og denne store godhet mot ham har du holdt fast ved. Du har gitt ham en sønn som skal sitte på hans trone, slik det er i dag. 7 Nå har du, Herre min Gud, gjort meg, din tjener, til konge etter min far David. Men jeg er jo bare en ung gutt og vet ikke hvordan jeg skal bære meg at som fører. 8 Her står din tjener midt iblant ditt folk, som du har utvalgt, et folk så stort og tallrikt at det ikke kan telles eller regnes. 9 Så gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?»
10 Herren syntes godt om Salomos bønn. 11 Og Gud sa til ham: «Siden du bad om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller at dine fiender skulle dø, men bad om forstand til å skjønne hva som er rett, 12 så vil jeg gjøre det du har bedt om. Jeg vil gi deg et hjerte som er så vist og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme siden. 13 Men jeg vil også gi deg det du ikke bad om, både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14 Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, likesom din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.» 15 Så våknet Salomo og skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han fram for Herrens paktkiste. Han ofret brennoffer, bar fram måltidsoffer og holdt gjestebud for alle sine menn.

Salomo dømmer
16 På den tid kom det to skjøger og trådte fram for kongen. 17 Den ene sa: «Hør på meg, herre! Jeg og den kvinnen der bodde i samme hus. Og jeg fikk et barn i huset hos henne. 18 Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fikk også hun et barn. Der var vi alene, vi to. Det fantes ingen fremmed hos oss i huset. 19 En natt døde gutten hennes, fordi hun kom til å ligge på ham. 20 Da stod hun opp midt på natten, tok gutten fra armen min mens jeg sov, og la ham ved barmen sin, og sin egen døde gutt la hun ved min barm. 21 Da jeg stod opp om morgenen for å gi gutten bryst, var han død. Men da det led fram på morgenen, og jeg så nøyere på ham, var det ikke den gutten jeg hadde født.» 22 Da sa den andre kvinnen: «Nei, den gutten som lever, er min, og den som er død, er din.» Men den første svarte: «Nei, det er din gutt som er død, og min som lever.» Slik stod de og trettet foran kongen. 23 Da sa kongen: «Den ene sier: Det er min gutt som lever, og din som er død. Og den andre sier: Nei, det er min gutt som lever, og din som er død. 24 Hent et sverd til meg!» sa kongen. De kom inn til kongen med et sverd, 25 og han sa: «Hogg det levende barnet i to, og la de to kvinnene få hver sin halvpart.» 26 Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor til det levende barnet, og hun sa: «Hør på meg, herre! La henne få den gutten som lever, og drep ham ikke!» Men den andre sa: «Vi skal ikke ha ham, verken du eller jeg. Bare hogg til!» 27 Da tok kongen til orde og sa: «La henne få det levende barnet, og drep det ikke! Hun er moren.»
28 Hele Israel fikk høre hvordan kongen hadde dømt, og folket fikk age for kongen. For de så at han hadde visdom fra Gud til å skifte rett.

Her får vi altså høre litt mer om hvordan Salomo var som konge. Han har fått gifte seg med faraos datter og er helt klart blitt en mektig og respektert mann. Likevel ber han en utrolig ydmyk bønn til Gud når Gud spør ham hva han vil ha. Han kunne bedt om hva som helst, han kunne blitt overlegen av å få et slikt privilegium fra Gud. Men han kaller seg en ung og uvitende gutt, og han ber om evne til å styre godt, om evne til å skille mellom godt og ondt. Og derfor gir Gud ham visdom. Rett og slett. Dette er vel også egentlig en ganske kjent del i Bibelhistorien, alle vet jo at Salomo var vis, men igjen har det gått meg hus forbi hvorfor han var så vis.
Og så kommer vi den utrolig kjente historien om de to kvinnene og barnet, og Salomo som dømmer så vist. Han får her vist at han faktisk har fått visdom fra Gud og setter antagelig seg selv i enda større respekt hos sitt folk. Likevel klarer jeg ikke la vær å tenke når jeg leser denne historien at den er litt naiv? Jeg synes det er litt naivt at en slik kommentar fra Salomo skal være nok til avsløre kvinnen. Men antagelig hadde Salomo fått så stor visdom av Gud at han visste hvordan det kom til å gå, eller at det kom til å gå. Det er i hvert fall min tolkning av historien.

Nå har jeg delt tre kapitler med dere fra 1. kongebok. Jeg vet ikke om dere har fått noe særlig ut av det, men jeg håper det. Og jeg håper dere har orket å lese dere gjennom de milelange innleggene også. Videre vil jeg gjerne oppfordre dere til å fortsette og lese i 1. kongebok. Jeg har i hvert fall blitt positivt overrasket over hvor spennende det har vært så langt :)

lørdag 8. oktober 2011

David dør og Salomo dreper

God sabbat! Håper det var noen som gadd å lese gjennom det jeg skrev i går, og at det er noen som gidder å lese igjennom det jeg skriver i dag også ;) I dag setter jeg inn hele det andre kapitlet i 1. kongebok. Det starter med Davids død, og fortsetter med alle Salomo må ta livet av for å gjøre riket sitt trygt:

Davids død
2Da det led mot slutten av Davids liv, sa han til sin sønn Salomo: 2 Jeg skal nå gå den veien som alt her på jorden må gå. Men vær du sterk, og vis at du er en mann! 3 Gi akt på det som Herren din Gud har bestemt. Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, lover og påbud, slik de står skrevet i Mose lov. Da skal det lykkes for deg, alt det du gjør og tar deg fore. 4 For Herren vil oppfylle det løftet han gav da han sa om meg: «Dersom dine sønner akter på sin ferd og vandrer i troskap for mitt åsyn, av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.» 5 Du vet jo selv hvordan Joab, sønn av Seruja, har båret seg at mot meg. Tenk på hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter: Han drepte dem og utøste blod i fredstid som om det var krig. Slik fikk han blod på beltet han hadde om livet, og på skoene han hadde på føttene. 6 Bruk nå din klokskap og la ikke den gamle og gråhårede mannen gå i fred til dødsriket. 7 Men mot sønnene til Barsillai fra Gilead skal du vise godhet. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For de tok vennlig imot meg da jeg flyktet for Absalom, din bror. 8 Du har også hos deg Sjimi, sønn av Gera fra Bakurim, av Benjamins stamme. Det var han som forbannet meg så stygt den dagen jeg drog til Mahanajim. Men siden kom han og møtte meg nede ved Jordan. Da sverget jeg ved Herren og lovte at jeg ikke skulle la ham dø for sverd. 9 Men du må ikke la ham slippe straff. Du er jo en klok mann, og vet nok hva du skal gjøre for å få sendt ham ned til dødsriket med blod i hans grå hår.
10 Så gikk David til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Davids-byen. 11 I førti år hadde han vært konge over Israel. Sju år regjerte han i Hebron og trettitre år i Jerusalem. 12 Salomo fulgte etter sin far David på tronen, og hans kongedømme ble meget sterkt.

Adonjas død
13 Adonja, sønn av Haggit, kom til Batseba, Salomos mor. «Kommer du i fredelig ærend?» spurte hun. «Ja,» svarte han, 14 «jeg har noe å snakke med deg om.» «Tal du,» sa hun. 15 Da sa han: «Du vet at kongedømmet tilkom meg, og hele Israel ventet at jeg skulle bli konge. Men så gikk kongedømmet over fra meg til min bror; han fikk det fra Herren selv. 16 Nå er det bare én ting jeg vil be deg om, og du må ikke avvise meg.» «Si det!» svarte Batseba. 17 Da sa han: «Tal med kong Salomo – for deg vil han ikke vise bort – og be om at han lar meg få Abisjag fra Sjunem til hustru.» 18 Batseba svarte: «Ja vel, jeg skal tale med kongen for deg.»
19 Så gikk Batseba til kong Salomo for å legge Adonjas sak fram for ham. Kongen reiste seg, gikk imot henne og bøyde seg dypt for henne. Så satte han seg på tronen. En stol ble satt fram for kongens mor; hun satte seg ved hans høyre side. 20 Hun sa: «Det er bare en liten ting jeg vil be deg om, og du må ikke avvise meg.» Kongen svarte: «Si hva du ønsker, mor! Jeg avviser deg ikke.» 21 Da sa hun: «La din bror Adonja få Abisjag fra Sjunem til kone!»
22 Men kong Salomo tok til orde og sa til sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Du kan like godt be om at han skal få kongemakten. Han er jo min bror og er eldre enn jeg, og han har presten Abjatar og Joab, sønn av Seruja, på sin side.» 23 Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: «Måtte Gud la meg bøte både nå og siden om ikke dette skal koste Adonja livet! 24 Så sant Herren lever – han som har innsatt meg på tronen etter David, min far, og grunnlagt en kongeætt for meg, slik han lovte – Adonja skal dø, og det i dag!» 25 Dermed sendte kong Salomo Benaja, sønn av Jojada, av sted; han overfalt Adonja og drepte ham.

Salomo driver Abjatar bort
26 Kongen sa til presten Abjatar: «Dra hjem til gården din i Anatot! Du fortjener å dø, men jeg vil ikke drepe deg i dag; for du har båret Herren Guds paktkiste for David, min far, og du har vært med i alle de trengsler han måtte utstå.» 27 Så drev Salomo Abjatar bort og lot ham ikke lenger være prest for Herren. Slik ble det oppfylt, det ordet som Herren hadde talt mot Elis ætt i Sjilo.

Joabs død
28 Da ryktet om dette nådde Joab, flyktet han til Herrens telt og grep fatt i alterhornene. For Joab hadde støttet Adonja, selv om han ikke hadde sluttet seg til Absalom. 29 Salomo fikk melding om at Joab hadde flyktet til Herrens telt og holdt seg nær ved alteret. Da sendte han Benaja, sønn av Jojada, av sted og sa: «Gå og hogg ham ned!» 30 Da Benaja kom til Herrens telt, sa han til Joab: «Kongen sier at du skal komme ut.» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.»
Benaja gikk tilbake til kongen og meldte hva Joab hadde sagt og svart.
31 Da sa kongen til ham: «Gjør som han sier! Hogg ham ned og gravlegg ham! Så frir du meg og min fars ætt fra den skylden som Joab førte over oss da han utøste skyldfrie menneskers blod. 32 Herren vil la blodskylden komme over ham, fordi han hogg ned to menn som var rettferdigere og bedre enn han: Abner, sønn av Ner, Israels hærfører, og Amasa, sønn av Jeter, Judas hærfører. Han drepte dem med sverd uten at min far David visste om det. 33 I all fremtid skal Joab og hans ætt bære skylden for drapet på dem. Men David og hans ætt, hans hus og hans trone skal Herren gi fred og lykke til evig tid.»
34 Nå gikk Benaja, sønn av Jojada, opp og hogg til Joab og drepte ham. Han ble gravlagt i sitt hjem ute på landet. 35 Kongen satte Benaja, sønn av Jojada, til hærfører i Joabs sted. Og han innsatte Sadok som prest etter Abjatar.

Sjimis død
36 Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem! Der skal du bo, og derfra må du ikke dra bort, verken til det ene eller det andre sted. 37 Det skal du vite at den dagen du drar ut og går over Kedron-bekken, da må du dø. Og du skal selv ha skylden for at du blir drept.» 38 Sjimi svarte: «Ja vel, din tjener skal gjøre som du sier, herre konge.» Siden bodde Sjimi lenge i Jerusalem.
39 Men da tre år var gått, hendte det at to av trellene til Sjimi rømte til kongen i Gat, Akisj, sønn av Ma’aka. Da Sjimi fikk melding om at trellene var i Gat, 40 gjorde han seg ferdig og salte sitt esel. Han ville dra til Akisj i Gat og lete etter trellene sine. Sjimi drog av sted og hentet trellene i Gat.
41 Salomo fikk melding om at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat og nå var kommet tilbake igjen.42 Da sendte kongen bud etter Sjimi og sa til ham: «Tok jeg deg ikke i ed ved Herren da jeg advarte deg og sa: Det skal du vite at den dagen du forlater byen og drar til det ene eller andre sted, da må du dø. Og du svarte: Ja vel, jeg har hørt hva du sier. 43 Hvorfor har du da ikke holdt den eden du sverget ved Herren, og den befalingen jeg gav deg?» 44 Og kongen fortsatte: «Du vet selv hvor mye vondt du har gjort mot David, min far. Nå lar Herren din ondskap komme over deg selv. 45 Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal til alle tider stå trygt for Herrens ansikt.» 46 Så gav kongen Benaja, sønn av Jojada, ordre om å gå ut og hogge ham ned. Slik døde Sjimi.
Siden hadde Salomo kongemakten trygt i sin hånd.

Salomo får først beskjed fra David om at Joab ikke må få gå til graven i fred. Så gir han også Salomo flere formaninger om folk som ikke fortjener å gå i fred. Salomo må altså ut å rydde opp etter faren sin. Først tar han livet av sin bror som i forrige kapittel ville ta tronen etter David, så tar han hevn for sin far og dreper Sjimi og Joab. Og disse drapene førte til at Davids trone og Salomos kongemakt står trygt. Salomo ble en utrolig mektig konge som hadde god kontroll på landet sitt. Men det kommer det mer om i 3. kapittel ;)